Aloe Vera

Jeg skulle hete Aloe. Som i planten, for så vidt, men mest fuktighetskremen. Det var masterplanen. Men så ble jeg ikke blå, da. Jeg ble rosa. Og navnet ble Vera. Vera Vassbotn. Tre år og likevel oppkalt etter den tørre ryggen til pappa.

Jeg bor på Nesodden sammen med mamma, pappa og Nils, katten min. Og lillesøster da, som spiser skjelett og tarmer. Huset vårt har mange store vindu. Når natten blir banket ned kan jeg derfor se månen selv om jeg er inne. Den lyser opp stua vår når gardinene er på siden og det ellers er knuskmørkt i rommet. Ved siden av tv-en kan jeg se gjennom et annet vindu og forbi kongler og trær og helt inn til Oslo bystyret. Den knøttlille hoppbakken ligger øverst, mens sjøen foran kan ha flere farger. Nå er den svart som natta. Kun én liten stripe med lys kan jeg se, slått ned i havet av månemannen, helt sikkert, for å hjelpe båten frem, så alle fra Odden kan komme seg hjem. Til krangling og oppvask. Til kveld. Eller til ingen andre enn seg selv.

sparkesykkel1

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s