Zakopane

katt i vask

For det som er da, er at jeg tenker, at om jeg bare ikke sier det, så skulle hun vel heller ikke bry seg med, at jeg grabber til meg den fluoreska, fortere enn svint.

Det er vind og vått. Publikum har gått og Bardal står på topp. «Ta hånda i været å rop Zakopane, Vera. Når du hopper, gaul Zakopane!». Og jeg hopper jeg, hver kveld, med tannbørsta i været og trusa på knærne. Ned fra krakken og til bunnen av bakken.

«Over k-punkt, igjen», gliser pappa. «Som Anders Bardal i farta.»

Mamma er ikke fan. Hun er redd jeg skal slå pannebrasken i vasken og få vannhodet, eller denge hode i flisene og få flis. Men merkelig er det, for selv elsker hun å hoppe.  «Nå hopper jeg i dusjen» sier hun, hver eneste morgen. Og akkurat det er en voksenting, har jeg skjønt. Av og til drister jeg meg til å hoppe selv også, men da kommer det umidelbart trusler om både forkortet lesetid og tap av godteri.

Det er livsfarlig, får jeg høre…

…så det er det bare voksne som kan gjøre.

Men ned fra krakken hopper jeg, hver kveld, mellom tannpuss og fluortablett. I går fulgte jeg riktig nok ikke ordentlig med fordi jeg ble distrahert av en q-tip og litt tannkrem nedi i vasken, og det var absolutt ikke lurt å miste konsentrasjonen sånn, for før jeg visste ordet av det hadde pappa tatt av lokket på den fluoreska. Da skal jeg ærlig innrømme at det ble full klikk. Jeg tilta nå sånn inni granskauen. Med rette, selvfølgelig, for pappa vet utmerket godt at jeg kan ta av det lokket selv.

Men så kan jeg jo ikke å ta av det lokket selv.

Det er jo plent umulig.

Og det må jeg få poengtere, at poenget med det, er vanskelig å forstå. Et fluorglass har jo både uan- og verdenshistorisk sett aldri stått innafor rekkevidden til en kleptisk barnelabb som min. Mamma eller pappa må alltid gi det til meg. De første gangene, da den fluor´n var noe splitter nytt i livet mitt, da jeg ennå trodde at det var noe så utopisk som et godteridrops etter tannpuss – jada, dumme meg – så var det helt greit, det. Da kunne jeg ikke brydd meg mindre. Men nå når jeg har gjennomskua formålet med den tabletten, så mener jeg i det minste at det kanskje burde kunne være mulig, å få den eska plassert, slik at jeg kan nå den selv.

Og nissen må høre mine bønder for i dag er det det som skjer.

I det dagens tannpuss er ferdig ber mamma meg gå ned fra krakken (ingen Zakopane…). Samtidig tar hun ned fluoreska fra hylla. Men jeg føler meg ikke ferdig med pussinga. Jeg tenker det kan være en all right idé å putte litt tannkrem både her og der, for eksempel på speilet, på krana, og på børstene til mamma og pappa også, så de slipper å gjøre det selv. Men den tannkremtankerekken er ikke mamma enig i. Hun drar tuben ut av fingrene mine mens hun sier noe greier i passelig stor fart. Og selv om jeg inngående forklarer henne at jeg hjelper til bare fordi jeg vil hjelpe til, så er det akkurat som hun ikke hører meg. Bom stille, er hun. Ingen kommentar har hun til den saken. Hun snur seg bare rundt for å henge opp vaskemaskina. Men å vende seg bort skulle hun ikke gjort. For det som er da, er at jeg tenker, at om jeg bare ikke sier det, så skulle hun vel heller ikke bry seg med, at jeg grabber til meg den fluoreska, fortere enn svint.

Bare for å se på, selvsagt.

Lokket viser seg raskt å ikke være ordentlig på. Behørig benytter jeg derfor anledningen til å hyve i meg det som er å oppdrive av fluer i den eska. I følge skremselspropagandaen til pappa kan jeg nå forvente meg å bli fullstendig bedøvd, falle om, deise hue i flisene, bli henta av sykehuset og tilbringe natta i sykebilen. I beste fall. I verste fall vil jeg bli en stein. Sånn som bestefar. Tilbringe dagene, og sikkert natta også, sammen med de andre bestefarsteinene på det jordet.

Men så skjer ikke det. Jeg blir ingen stein. Jeg havner ikke på noe jorde, og ikke blir jeg henta av sykehuset heller.

Mett.

Det er det jeg blir.

Stapp mett.

Og litt smartere kanskje. For nå vet jeg, i det minste, at det var ikke det, men at det må ha vært noe annet, enn fluorene, som gjorde bestefar om til en stein.


/ Legg gjerne igjen en kommentar eller trykk Liker på facebooksiden min, så blir det lettere for deg å følge med på nye innlegg 🙂

 

Advertisements

3 thoughts on “Zakopane

  1. (Nå ble jeg også nummer to til å kommentere, men det var ikke meningen, så beklager til den som egentlig ville bli nummer to – det er vanskelig å ikke komme borti publiseringsknappen når man skriver på liten telefon) … [fortsettelse] å kom dere jo heller ikke på fjellet for snart to uker siden, og man trengte jo kjetting for å komme seg på fjellet. Og når det også nærmer seg jul, og man skal kjøpe mange gaver og sånn, så visste datteren min hva mammaen din trengte. «Da kan jo bare mammaen til Vera få kjetting til jul.» Jeg måtte sette foten ned, for jeg kjenner mammaen din altfor godt til at jeg kjøper kjetting i julegave til henne. Men tanken var god, og det er jo den som teller.

    Likt av 1 person

    1. Takk for kommentar Blåbærnisse. En dag vil du gå rundt på gaten og rope ut at du var den første til å kommentere på denne bloggen. Ut ifra antall ord i kommentaren(e) aner jeg en hvis promille innabords. Men det er greit. Min erfaring er at foreldre blir et par hakk hyggeligere å ha med å gjøre etter et par øl. Sånn er det bare. Sannheten skal frem og jeg skal bringe den!

      Lik

  2. Jeg liker å være først til ting, så jeg legger igjen en kommentar. Er forsåvidt ikke først til så mye, verken til jobb, til avtaler eller til å stå opp, så dette er litt selvmotsigende. Jeg har en riktignok en datter som liker å være først, og også er først, til det meste; til å få saft, til å lukke bildører, til å komme hjem fra barnehagen og til å få middagstallerkenen satt foran seg. Hun argumenterte også nylig sterkt for at mammaen din burde bli først i noe selv: Nemlig å få kjetting i julegave. Tror ikke det er en vanlig gave å få, men s

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s