Livet kan være kort

Det får hun tåle, farmor.

Snart har jeg bursdag. Ikke i dag, men i overimorgen eller til vårparten. Da blir jeg fire. Og bare så det er sagt; å planlegge en bursdag er mye jobb. Faktisk så mye jobb at jeg blir en matte bare av tanken. Men noen må gjøre den jobben også, som pappa sier når mamma vasker gulv.

Det som tar hattesøvnen fra meg er dilemmaet rundt påkledningen. Hvilken kjole skal jeg ha på meg? Den røde fra farmor fra torget i tyrkia??

Ja.

Hundre prosent sikker.

…men det var i går.

For i dag tidlig da jeg tok på meg den lilla Frost-trusa mi som jeg fikk til jul og som er så ufattelig fin, så spotta jeg samtidig den blå Torneroseskjolen som mamma har gjemt unna, det er jeg sikker på, fordi den er så kort sier hun, fra da jeg var to, men det hefter ikke meg, den er jo ikke for kort, den er akkurat passe, som alt annet. Den skal bli bursdagsskjolen min, tenkte jeg da. Selvføgelig! Tornerosekjolen! Og slettes ikke den røde fra farmor fra torget i Tyrkia.

Det får hun tåle, farmor.

Om hun faktisk gjør det er en annen sak. Tåler det, altså. Sist jeg var innom henne for å stirre på kjøkkenskapet sa hun at livet kan være kort. Men at hennes liv ikke er det. At det er langt. At det drar ut. Og så sa hun noe om at hun før var en drue men at hun nå er en rosin. Jeg vet ikke. Mamma sier at farmor ikke er ved sine fulle fem eller seks. Men jeg synes nå at farmor har litt rett også, i at livet kan være kort. Og da tenker jeg ikke på et hvilket som helst kort, men kort og godt det fineste kortet som finnes. Tiril i barnehagen fikk et sånn og det vil jeg ha óg. Bursdagskort med bilde av to store kaniner og én små. De to store skal ha lang, hvit pels og en pakke foran seg med lilla farge og lyseblått bånd, den lille kaninen skal ha en liten pakke under den ene foten pyntet med rosa bånd og en lysegrønn sløyfe som glitrer av gull og gråstein. Rett over kaninene skal det stå et stort glinsende tall av tre. For det står alltid tallet 3 på bursdagskort.

«Det kortet unner jeg deg » sier farmor. «Men det blir ikke fra meg. Jeg holder ikke til bursdagen din. Sånn er det.»

Jeg vet ikke hvorfor farmor skal holde bursdagen min og i hvert fall ikke hvordan livet dras ut. Men det jeg vet, og det vet jeg godt, er at jeg aldri noen sinne, vil la meg lure, til å tro på, at en drue kan bli til en rosin.

IMG_1703


// Jeg blir veldig glad om du legger igjen en kommentar eller trykker Liker på facebooksiden min! Da blir det også lettere for deg å følge med på nye innlegg 🙂

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s