Inn til hjerte og tilbake igjen

vindu

For hva annet kan det bety?

Jeg prøver å ikke tenke på det, men så klarer jeg ikke å la være heller. Spesielt om kvelden roter det seg rundt i kroppen min, nedover og gjennom halsen, magen, knærne mine og helt ut til tærne, på en sånn innmari måte at jeg får lyst til å rope at jeg er tørst, at jeg må på do, eller at jeg bare må si noe, fordi det er noe jeg bare må si. Men så kan jeg ikke gjøre det, fordi jeg allerede har gjort det, og fordi de sier at nå er det nok, at det snart er midt på natten og at jeg har det med å sove.

Men jeg har det ikke med å sove. Jeg har det ikke med å sove fordi jeg bare ligger der, i mørket fra veggen og lyset fra gangen, og tenker på det som pappa sier at bare mamma har. Det aller siste. Og jeg tror det må være «ha det». At hun en dag sier «ha det» og går, uten aldri å komme tilbake igjen. Tenker jeg på det når jeg ligger alene i sengen blir jeg så redd at jeg likevel roper at jeg må på do, selv om jeg akkurat har vært der.

Men det er ikke min feil at jeg er redd inn til hjerte og tilbake igjen. Redd for at mamma til slutt skal si, det som pappa mener at bare mamma har. Og at hun da vil bli borte for alltid. 

For hva annet kan det bety,

at det er mamma som har…

det siste ordet? 

Blogglisten hits

Advertisements

One thought on “Inn til hjerte og tilbake igjen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s