Til Barnehagepedagogen!

skobarn

Kjære du voksne i barnehagen!

Den spåen skal jeg sove med i natt.

Plutselig kom jeg til å tenke på at du kanskje ikke vet det. Det som jeg vet. Det som romsterer i kroppen min hver eneste dag og gjør at jeg blir varm selv når jeg er kald.

Jeg har visst det lenge, jeg. Faktisk helt siden den gangen da mamma og pappa forlot meg for første gang. Du vet, den gangen jeg ikke hadde noe særlig høy i hatten. Men du tok meg i hånda og sa at jeg hadde fine blomster på kjolen min. Det hjalp. Fortsatt kan jeg gråte litt om morgenen når mamma går. Sånn er det bare. Og det er ikke så farlig. Du og jeg vet at det går over med det samme de har gått. Strengt tatt vet vel du alt om hvordan jeg har det i barnehagen.

Men, det jeg kom til å tenke på at du kanskje ikke vet, er hvor stor plass du har inni kroppen min. Kanskje vet du ikke hvordan jeg hver dag etter barnehagen pakker deg ned i sekken min og bærer deg med meg hjem. Eller hvordan jeg kan kle deg på meg som en parkdress i vinterkulda så du holder rundt meg du også, selv etter at jeg har forlatt barnehagen. Med det samme jeg kommer inn vrenger jeg deg av meg så du kan sveve rundt i huset vårt du også. Mamma, pappa, lillesøster, katten min, du og jeg. Sammen alle sammen. Ærlig sagt vet jeg ikke om du bor i barnehagen eller om du kanskje skulle ha ditt eget hus du også. Men det jeg vet, er at om kvelden, mellom barnehagen og leggetid, så er du her hjemme sammen med meg.

Du er med når jeg går på do og tørker meg akkurat slik du har lært meg det. Du er med når jeg vasker hendene på den måten som bare vi i barnehagen kan. Og du er der når jeg faller i trappa og pappa trøster meg på feil måte. Under middagen snakker mamma om lillesøster og jobben. Pappa snakker om bilen og seg selv. Jeg?

Jeg snakker om deg.

Om hvordan vi sammen gikk på ski idag, helt til toppen av bakken. Hvordan du løftet meg opp når jeg datt, selv om vi jo egentlig skulle trene på å komme oss opp selv. Hvordan man lager engler i snøen og hvordan magiske lykter kan lages av is. Alt dette som vi gjorde i dag. Men så er det ikke det jeg forteller, likevel. Det er ikke det jeg forteller mamma og pappa. Det forblir en hemmelighet mellom meg og deg. For det eneste jeg sier høyt er at jeg frøs så mye på fingrene mine at du tok meg med inn. Da ble jeg så glad! Og den spåen du lagde til meg mens vi ventet på at jeg skulle få varmen i meg…..

Den spåen skal jeg sove med i natt.

Det slår meg at vi har ganske mange hemmeligheter, jeg og du. Riktig nok snakker jeg på inn og utpust, spesielt om barnehagen, men det forandrer ikke det faktum at jeg holder det meste inni meg. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje fordi det er litt vanskelig for meg å sette ord på alt jeg og du gjør sammen. Eller fordi jeg har litt vanskelig for å skille dagene fra hverandre. Det får uansett bare være. At vi to har noen hemmeligheter får mamma og pappa bare leve med. Jeg vet at du vet og du vet at jeg vet. Hvordan du dag etter dag hjelper meg inn i leken til Maja og Stine for eksempel, fordi du ser, at jeg ikke helt klarer det, sånn helt av meg selv. Jo da, jeg sier til mamma at jeg lekte med Stine og Maja. Men ikke mer enn det. Resten forblir mellom oss.

Så, du voksne i barnehagen… Det var egentlig bare det jeg ville si. Sånn i tilfellet du ikke visste. At når mamma snakker om jobben, og pappa snakker om bilen, så snakker jeg om deg.

Fordi du alltid er der.

Fordi du gjør meg trygg.

Men mest av alt fordi jeg er så glad i deg 


Trykk veldig gjerne Liker på facebooksiden min, så blir det lettere for deg å følge med på nye innlegg. Selvfølgelig kan du også dele uforskammet med vennene dine -Vera

 

Les også: Bestefar er en stein

Les også: Første dag i barnehagen

 

Blogglisten hits

Advertisements

37 thoughts on “Til Barnehagepedagogen!

  1. Nydelig. Du berører noe viktig, det hellige rommet mellom pedagogen og barnet som ikke alltid skal sladres om til foreldre. Takk for det.

    Lik

  2. Så fint skrevet 😊 de som jobber med barn gjør en utrolig viktig jobb, og fortjener all ros. Men jeg synes det du skriver om dette med å ha hemmeligheter om opplevelser med andre voksne, og som mor og far ikke skal/trenger å vite noe om; det kjenner jeg uroer meg litt. Og jeg snakker da på generelt grunnlag, og ikke særskilt voksne som jobber med barn. Det at barn forteller lite fra barnehage-hverdagen, handler om at de ennå ikke klarer «å hente fram» opplevelser de har gjennom hele dagen. Det handler neppe om at de ikke vil dele ned mor og far. Man må i alle fall ikke oppfordre barn til å holde ting hemmelig…. De kan dessverre oppleve ting de absolutt ikke bør holde hemmelig for mor og far….

    Lik

  3. denne sendte jeg til barnehagen min datter går i . Fikk en stor klem og takk! SÅ takk til deg- som srev disse fine ordene. Fantastisk skildret gjennom barns øyne.

    Likt av 2 personer

  4. Jeg opplevde at det var et hint til mor og far at de er dårlige på å se og forstå sitt barn.
    Foreldre; vi kan skjerpe kunnskapen, og sansene våre!
    Vi har en viktig rolle, obs..

    Lik

  5. Fint skrevet tekst, men det gjør meg opprørt og lei meg at så mange av våre små både tilbringer mesteparten av deres våkne tid sammen med, og knytter kanskje noen av de sterkeste båndene til, noen som er sammen med dem fordi det er jobben deres.
    Jeg sier ikke at ikke barnehagepersonale bryr seg om og er glad i barna, men dette er vokse barna knytter seg til, men som på ett eller annet tidspunkt forsvinner ut av barnas liv for godt.
    Når skal vi som foreldre våkne og forstå at de tryggeste voksenpersonene, og de aller nærmeste bør være oss? Flott at de som jobber i barnehager er solide folk, men vi må slutte å lyve for oss selv om at barna er i barnehagen fordi det er så innmari bra. De er i barnehagen fordi de voksne jobber, greit nok det, men slutt å late som om det er bedre enn å være sammen med mamma og pappa.
    Og er det det bør vi kanskje revurdere vår rolle som foreldre.

    Lik

    1. Det kommer kanskje litt ann på mamman og pappan også. For noen (dessverre alt for mange) er barnehagen et viktig og livsnødvendig pusterom. Tusen takk for at du leser og kommenterer, håper du blir med videre! Hilsen Vera

      Lik

    2. Helt enig med Rikke, jeg tenker akkurat det samme. Disse båndene lages for å brytes over. Nå er det jo absolutt ikke slik at alle barn er trygt tilknyttet en eller flere voksne i barnehagen heller, og en-til-en-kontakten kan det bli så som så med i en hverdag med mange barn, mange oppgaver og begrensede ressurser(inkludert antall voksne).

      Jeg lurer også litt på din motivasjon, «Vera» for å late som om du er en 3-4 års gammel jente? Jobber du i barnehage selv?

      Lik

      1. Nei, heldigvis jobber jeg ikke i barnehagen. Jeg går i barnehagen! Tusen takk for at du leser og kommenterer bloggen min. Men hva mener du med at jeg later som jeg er tre år? Selvfølgelig er jeg tre år. Det sier seg selv. Riktig nok snart fire.. gleder meg til bursdag 🙂 Hvor gammel er du?

        Lik

  6. Alle som jobber i barnehage er pedagoger når de trør over terskelen om morgenen i sin barnehage uansett faghistorikk 😉
    Dette er en FLOTT skildret barnehagehverdag sett med barneøyne ❤
    Mvh 5 barnsmor,10 års anesitet i bhg og 3 år som dagmamma ❤

    Likt av 1 person

  7. Veldig fint artikkel men ikke bra oppskrift. Alle som jobber i barnehage selv om hvilken utdanning og hvilken stilling er der for barnas skyld. Innholdet i artikkelen var veldig bra men jeg lurer på hvorfor på oppskriften står : Til barnehagepedagogen ? Hva med assistenter og barn og ungdomsarbeidere? Var det ikke bedre å skrive : Til folk som jobber i barnehage???

    Lik

    1. Hei! Det kunne jeg skrevet, men jeg synes ikke «Til folk som jobber i barnehagen» klinger like fint som det du synes -som en overskrift. I teksten står det «til de voksne i barnehagen». Dessuten er pedagogen en utdannet fagperson, som kanskje har et ekstra ansvar på avdelingen. Veldig hyggelig at du leser bloggen min, kommenterer, og at du synes teksten var fin 🙂 Hilsen Vera

      Lik

      1. Fin tekst som setter ord på hva et barn tenker om sin dag. Barna trenger voksne som ser deres perspektiv. Det får oss til å tenke litt, og når de er hjemme lytte til hva dagen deres har inneholdt. Så til tittelen. Jeg er selv førskolelærer, og har vært pedagogisk leder. Joda vi er viktig, men de viktigste på avdelingen er assistentene. De er der hele tiden, og de må ikke på møter ol. Sammen danner vi en pedagogisk plattformen og en grunnholdning som er der for barna. Så tittelen er fin den.

        Lik

      2. Jeg er enig med Vera om at tittelen klinger bedre som den står nå. Men en linje under står det faktisk: Kjære du voksne i barnehagen. Her blir jo alle inkludert. Jeg er selv barne og ungdomsarbeider, og føler ikke at denne teksten ikke var til meg. Den treffer om du vet, om selv bare en gang, at du var den som gav det lille ekstra. En liten oppmerksomhet som betyr så mye for de små menneskene vi er så heldige og får være med hver dag! Om man har hatt et barn som kommer og ber spesielt om du kan hjelpe med noe, om du er den som kan trøste der og da, så er denne teksten skrevet til deg! Tenker jeg 🙂
        Veldig fint skrevet!

        Lik

      3. Er faktisk assistenter og barne og ungdoms arbeiderne som er mest med barna i barnehagen.

        Pedagogen er ofte på møter, og andre ting som ikke omhandler barna.
        Sier ikke det ikke er en viktig jobb men er ikke de som er mest med barna.

        Lik

    2. Alle som jobber i barnehagen er barnehagepedagoger! Pedagogiske ledere. spessialpedagoger og pedagogiske medarbeidere(det du kaller assistenter). Så det går bra å bruke litt faguttrykk i betegnelsen, som hjelper å løfte yreket og jobben som blir gjort:)

      Likt av 1 person

  8. Takk for denne nydelige teksten, fikk tårer i øynene jeg 🙂 Hilsen en barnehagepedagog som setter stor pris på at folk ser den jobben vi gjør 🙂

    Likt av 1 person

    1. Så fint! Mamma og pappa er jeg sammen med i tre-fire timer hver dag. De voksne i barnehagen er jeg sammen med omtrent det dobbelte. Ikke rart de blir tett knyttet sammen. Og ganske viktig å huske på i de store barnehagene hvor de voksne kanskje kan bli flyttet litt for mye rundt. Det går fint for de voksne.. men hva med barna 😉 ?

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s