Gjør meg trygg, så skal jeg lære…

buss2tekst

Er jeg usikker på en voksen, så vokser jeg ikke.

Jeg elsker å lære. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg er jo tre, snart fire, år. Nye ord, rare tall og merkelige sanger. Ikke at det er så viktig for meg å kunne, men det er da innmari gøy å lære!

Kanskje er det derfor jeg elsker å være i barnehagen også. Der lærer jeg meg noe nytt omtrent som det skulle være hver eneste dag. Om tid og rom, kropp og bevegelse og form og farge. Men dette vet jeg ikke selv. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Jeg er jo bare tre, snart fire, år. At jeg bruker dagen til å øve meg, til å terpe, til å sanse og suge til meg, det aner jeg ingenting om.

Jeg bare leker, jeg.

Det er du som vet alt dette andre. Det er du som lar meg klippe og lime dagen lang, ikke bare fordi jeg har en voldsom innlevelse på akkurat det, men fordi du vet at jeg på den måten lærer meg om mønster og form. Kanskje er det derfor du lar meg stappe støvlene mine fulle av nøtter også, så jeg muligens skal kunne forstå en ting eller to om skogen og ernæring – eller tall, for den sakens skyld. Disse nøttene skal jo telles, ettertrykkelig og omgående, om og om igjen.

Det er så mye du har tenkt på som gjør at jeg bare kan flyte med. Som en slags flaskepost nesten, som ikke aner hvor den skal, men som alltid vil jakte en lun bukt eller en trygg havn. Et fang, kanskje, når det blåser som verst. For det som helt sikkert er sikkert, sånn helt i alle fall, er at jeg aldri vil lære meg noe som helst, om jeg ikke føler meg trygg.

Og trygg, det blir jeg ikke av meg selv.

Jeg blir trygg av at du er der, jeg. Bak meg når jeg snur meg og ved siden når jeg faller. For det gjør jeg jo, flere ganger om dagen. Ikke at jeg trenger å se deg hele tiden eller at det skulle være så farlig heller, om jeg av og til skulle gråte litt, sånn bare for meg selv. Men jeg må føle at du er der. Jeg må vite at du passer på meg.

Først da kan jeg vokse.

Først da kan jeg lære om rom og tall, tid og sted og slike viktige ting. Men helst vil jeg du skal lære meg noe annet. Noe som hverken kan måles, veies eller resultatføres. Noe som bare kan lagres. Og gjør du det – om du viser meg hva denne jenta på tre, snart fire år, har boende under huden sin – om du kan hjelpe meg å oppdage hvem jeg er – så vil du for alltid være der.

Men da må jeg bli trygg på deg først.

For er jeg usikker på en voksen, så vokser jeg ikke.

Les også: Bestefar er en stein                                      Les også: Til de voksne i barnehagen

Del med vennene dine om du vil ♥ Og registrer deg gjerne her på bloggen eller trykk liker øverst på facebooksiden min for å lettere følge med på nye innlegg..

Hilsen Vera på tre, snart fire år

Blogglisten hits

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s