– Bare èn ting!? Vær så snill?

lekestativ3

Jeg bare spør, jeg, siden jeg har så lyst -til å ta med! Nei, Vera. Det vil nok ikke barnehagen. I barnehagen har man egne leker, sier pappa. Men så kan han si ja også, så prinsippfast som han er. Okei da, Vera, sier han. Èn liten ting. En liten bamse, da Vera. Og så kommer han med en haug av advarsler og regler, akkurat som at jeg skulle bry meg med det; Men da må du la hvem som helst leke med den, Vera. Dele på! Og kommer den bort, så er det bare sånn det er, Vera. Sånt skjer, når man har med noe i barnehagen. Og så blir han ofte litt stille en stund, pappa, før han klør seg i hodet sier: Eller forresten, Vera. Glem det med å dele på. Du må ha den i sekken hele tiden, sånn som Karsten og Petra.

Ja da, sier jeg. Selvfølgelig, pappa! Og så er vi begge fornøyde selv om alle i hele verden vet at den tingen aldri kommer til å bli liggende i sekken min. Den vil være klint inntil meg, for absolutt og alltid – hele dagen gjennom. Garantert. Og at jeg liksom ikke skal gråte om den tingen kommer bort? At jeg ikke skal bli lei meg om enhjørningen min ikke blir med meg hjem igjen?

Jeg tror du er morsom jeg, pappa.

«Tenk om alle skulle hatt med seg en ting hver, Vera. Det hadde bare blitt styr!» Ja, det har jeg prøvd å tenke på, flere ganger, men så klarer jeg det ikke heller, fordi jeg aldri har sett det. Men likevel så skjønner jeg det at det ville blitt leven. Selv om jeg bare er tre, snart fire år så skjønner jeg det. Jeg vet til og med at det finnes veldig mange andre motargument også. Dere voksne er jo så gode på å finne argumenter.

Og kanskje er det derfor jeg ikke har så mye å stille opp med.

Jeg har nemlig bare ett, jeg.

Ett argument.

Og det kunne jeg beskrevet med mange bokstaver, men så får det vel kanskje holde med noen få. For det er bare det, at når jeg er borte fra mamma, borte fra pappa, og borte fra lillesøster – i så mange timer om gangen – så hender det jeg blir litt usikker inni meg. Og om jeg da får ta med meg en ting.. bare én liten ting?.. Ja, så føler jeg meg tryggere.

Så der har du det. Mitt stusselige, lille argument:

Jeg føler meg tryggere.

Er det følelsene mine som er feil?

Jeg bare spør – fordi jeg lurer 

Klem Vera.

// Kan jeg, eller kan jeg ikke, ta med meg noe i barnehagen? Hva mener dere som jobber i barnehagen? Hva tenker dere foreldre?


Del om du vil.. Og registrer deg gjerne her på bloggen eller trykk liker øverst på facebooksiden min for lettere å følge med på nye innlegg.

Hilsen Vera på tre, snart fire, år 

Blogglisten hits

Advertisements

One thought on “– Bare èn ting!? Vær så snill?

  1. Trygghet må være lov å ta med- selv når den er å finne i en ting. Den blir et bindeledd og er derfor viktig.
    Andre ting også- i samarbeid m bhg. Barn ønsker gjerne å vise frem noe nytt, noe de er stolte av etc, det må vises forståelse for det.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s